Da jeg var i Frankrike, kom det ut en ny avis på Sørlandet. Med en artikkel i, der jeg var med.
Litt mer oppmerksomhet enn jeg hadde tenkt...
Her er den : http://www.box.net/public/kil2xtyzry
torsdag, juni 29, 2006
mandag, juni 26, 2006
Race Report
Er ikke spesielt fan av å komme med unnskyldninger. Så det kommer ingen heller. Dette var det jeg fikk til, jeg er fornøyd med å fullføre. Målet mitt ble ikke nådd, men så ble også forutsetningene forandret. Ny sykkelløype. Derfor er det vanskelig å sammenligne med i fjor, jeg hadde regnet med å gjøre det bedre enn dette.
Stod opp klokka 0430, ned til frokost på hotellet. Blir sjeldent bra med frokost på hotell, men her hadde de klint til med spesial frokost for triathleter. Ikke så galt det egentlig. Så var det å gå nedover mot stranda, sammen med noen hundre andre gjennom byen. Alle litt lettere nervøse, litt sånn følelse man har når man skal til eksamen. Samma hvor godt du har lest på forhånd, er du litt nervøs. Eller har du egentlig lest godt nok?
Svømmestart på en Ironman er spektakulær! Over 1000 stykker klar på stranda, spesiell stemning, høy musikk, alle roper og klapper i henda! Så smeller starten i gang, og det blir bare et stort kaos! Som om man gir mat til oppdrettslaks, i ett litt lite oppdrettsannlegg. Jeg plasserte me
g denne gangen litt offensivt, sammen med de som svømmer på 1.11 eller bedre.
Svømmingen gikk forholdsvis greit. Litt slåsskamp i begynnelsen, men så roet det seg etter hvert. Og jeg fant rytmen. Hadde et lenger feilskjær, der jeg siktet mot feil bøye, men tapte antakelig ikke noe nevneverdig på det. Tiden ble 1.09, omtrent som forventet. Kom opp av vannet ikke spesielt slitene.
God til i T1, skiftet alt, til sykkeltøy. Smurte meg godt inn med solkrem, før jeg startet syklingen. De første 20 km gikk strålende flott, hadde høy fart, selv om jeg holdt litt igjen. Det ble i vinter annonsert at sykkelløypa skulle bli lettere enn tidligere, men det var absolutt ikke riktig! I mai gjorde de igjen endringer på løypa, på grunn av områder med veiarbeid. Høydeforskjellen i år var blitt på 2000 meter.
Etter 20 km, kom en sinnsyk bakke! Selv om den bare var 500 meter lang, var den såpass at ganske mange valgte å gå opp bakken. Det burde jeg også gjøre, men gjorde jeg det? Njet! Forsøkte å ta det veldig med ro, men allerede etter 50 meter var pulsen langt over terskel. Idiotisk, og så bare etter 20 km!
Deretter kom et parti med vekslende terreng, helt greit å kjøre. Dro ifra ganske mange i denne delen forresten, for eksempel en P3 med Zipp hjul! Så er det altså ikke utstyret det kommer ann på! Klarte å kjøre et bra opplegg på drikkestasjonene, og hadde god kontroll på næringsinntaket. Mye folk langs løypene, god stemning! Og et fantastisk landskap! Her kunne jeg godt klart å bo!
Så begynte de lange bakkene. De var veldig lange! Og det var veldig varmt! Litt mer bakker enn det jeg hadde regnet med. Ble dårlig, skikkelig kvalm. Kastet opp to ganger. Tenkte febrilsk på å erstatte væsketapet, men med en gang jeg forsøkte meg på gel, sportsdrikke eller bar, kom det rett opp igjen. Så jeg gikk over til bare vann et par timer. Men det var vanskelig å få ned både væske og næring. Det ble alt for lite.
Kroppen blei skikkelig kjørt, og flere ganger tenkte jeg på å legge med i grøfta. Planla å legge meg i stabilt sideleie, husker jeg, det er tryggest! - ”Hm, hvis jeg legger meg i denne grøfta, tro om noen finner meg da?” Hadde følge med flere trivelige folk innimellom, litt i rykk og napp. Ullrik, Collin, Silke, Jean Marcell. Man blir jammen kjent med mye folk når det går trått. Og det hjalp veldig, vi dro hverandre oppover. Ellers hadde jeg liggi i stabilt sideleie, garantert!
Når det er mye oppoverbakker, må det nødvendigvis gå noen nedover også. Flere mil i strekk med nedoverbakker, der man kunne legge ganske flat spiker. Problemet er at det blir veldig intenst, slik at man ikke får hvilt seg særlig. Og da jeg kom ned på flata igjen, og det var 35 km til mål, var jeg ganske tom. I tillegg ble det motvind, noe som ikke gjorde saken bedre. Så da jeg kom inn til T2, følte jeg meg langt fra fresh. Det skal vel noe til uansett, men jeg følte utgangspunktet kunne vært bedre.
Ut på løpingen gikk det litt trått. Ikke fort for å si det sånn. Gikk gjennom hver matstasjon, tok to glass vann og et med sportsdrikke på hver. Jeg var nok ganske i underskudd på væske fra syklingen. Tok ikke verken gel elle barer på løpingen. Og magen ble bedre.
Løp (eller ”løp”) de første 20 kilometerne, deretter var det å gå. Det var en prøvelse for hjernen! Regnet konstant på tider i hodet, og kom flere ganger til at det ikke kom til å gå. Totalt destruktive tanker! Var faktisk bortom hos Kari-Anne et par ganger og sa at det ikke kom til å gå – og lurte på om jeg skulle gi meg! Men ingen grunn til å gi seg når kroppen ikke har store skader! Og det hadde jeg ikke! Så jeg fortsatte, litt og litt av gangen. Tenke positivt, det er den største lærdommen i denne konkurransen!
Ut på siste runde (31,5 km) skjønte jeg at det kom til å gå! Og for en fantastisk følelse! Det var litt som om jeg fløy bortover strand promenaden! Nei da, det gikk ikke fort, men følelsen var fantastisk! Og inn mot mål var det vill jubel! Deltagerene kommer jo i mål ganske en og en på en slik konkurranse. Mitt navn på det sinnsyke høytaleranlegget, cheerleaders, DJ og Kari-Anne som hoppet opp og ned!
I mål på 15.20. Litt dårligere enn i fjor, hadde forventet å gjøre det MYE bedre. Kanskje godt ned på 13 tallet. Men jeg er fornøyd! Kanskje jeg gjør det igjen!
Mot mål, sinnsyk stemning!
Stod opp klokka 0430, ned til frokost på hotellet. Blir sjeldent bra med frokost på hotell, men her hadde de klint til med spesial frokost for triathleter. Ikke så galt det egentlig. Så var det å gå nedover mot stranda, sammen med noen hundre andre gjennom byen. Alle litt lettere nervøse, litt sånn følelse man har når man skal til eksamen. Samma hvor godt du har lest på forhånd, er du litt nervøs. Eller har du egentlig lest godt nok?
Svømmestart på en Ironman er spektakulær! Over 1000 stykker klar på stranda, spesiell stemning, høy musikk, alle roper og klapper i henda! Så smeller starten i gang, og det blir bare et stort kaos! Som om man gir mat til oppdrettslaks, i ett litt lite oppdrettsannlegg. Jeg plasserte me
g denne gangen litt offensivt, sammen med de som svømmer på 1.11 eller bedre.Svømmingen gikk forholdsvis greit. Litt slåsskamp i begynnelsen, men så roet det seg etter hvert. Og jeg fant rytmen. Hadde et lenger feilskjær, der jeg siktet mot feil bøye, men tapte antakelig ikke noe nevneverdig på det. Tiden ble 1.09, omtrent som forventet. Kom opp av vannet ikke spesielt slitene.
God til i T1, skiftet alt, til sykkeltøy. Smurte meg godt inn med solkrem, før jeg startet syklingen. De første 20 km gikk strålende flott, hadde høy fart, selv om jeg holdt litt igjen. Det ble i vinter annonsert at sykkelløypa skulle bli lettere enn tidligere, men det var absolutt ikke riktig! I mai gjorde de igjen endringer på løypa, på grunn av områder med veiarbeid. Høydeforskjellen i år var blitt på 2000 meter.
Etter 20 km, kom en sinnsyk bakke! Selv om den bare var 500 meter lang, var den såpass at ganske mange valgte å gå opp bakken. Det burde jeg også gjøre, men gjorde jeg det? Njet! Forsøkte å ta det veldig med ro, men allerede etter 50 meter var pulsen langt over terskel. Idiotisk, og så bare etter 20 km!
Deretter kom et parti med vekslende terreng, helt greit å kjøre. Dro ifra ganske mange i denne delen forresten, for eksempel en P3 med Zipp hjul! Så er det altså ikke utstyret det kommer ann på! Klarte å kjøre et bra opplegg på drikkestasjonene, og hadde god kontroll på næringsinntaket. Mye folk langs løypene, god stemning! Og et fantastisk landskap! Her kunne jeg godt klart å bo!
Så begynte de lange bakkene. De var veldig lange! Og det var veldig varmt! Litt mer bakker enn det jeg hadde regnet med. Ble dårlig, skikkelig kvalm. Kastet opp to ganger. Tenkte febrilsk på å erstatte væsketapet, men med en gang jeg forsøkte meg på gel, sportsdrikke eller bar, kom det rett opp igjen. Så jeg gikk over til bare vann et par timer. Men det var vanskelig å få ned både væske og næring. Det ble alt for lite.
Kroppen blei skikkelig kjørt, og flere ganger tenkte jeg på å legge med i grøfta. Planla å legge meg i stabilt sideleie, husker jeg, det er tryggest! - ”Hm, hvis jeg legger meg i denne grøfta, tro om noen finner meg da?” Hadde følge med flere trivelige folk innimellom, litt i rykk og napp. Ullrik, Collin, Silke, Jean Marcell. Man blir jammen kjent med mye folk når det går trått. Og det hjalp veldig, vi dro hverandre oppover. Ellers hadde jeg liggi i stabilt sideleie, garantert!
Når det er mye oppoverbakker, må det nødvendigvis gå noen nedover også. Flere mil i strekk med nedoverbakker, der man kunne legge ganske flat spiker. Problemet er at det blir veldig intenst, slik at man ikke får hvilt seg særlig. Og da jeg kom ned på flata igjen, og det var 35 km til mål, var jeg ganske tom. I tillegg ble det motvind, noe som ikke gjorde saken bedre. Så da jeg kom inn til T2, følte jeg meg langt fra fresh. Det skal vel noe til uansett, men jeg følte utgangspunktet kunne vært bedre.
Ut på løpingen gikk det litt trått. Ikke fort for å si det sånn. Gikk gjennom hver matstasjon, tok to glass vann og et med sportsdrikke på hver. Jeg var nok ganske i underskudd på væske fra syklingen. Tok ikke verken gel elle barer på løpingen. Og magen ble bedre.
Løp (eller ”løp”) de første 20 kilometerne, deretter var det å gå. Det var en prøvelse for hjernen! Regnet konstant på tider i hodet, og kom flere ganger til at det ikke kom til å gå. Totalt destruktive tanker! Var faktisk bortom hos Kari-Anne et par ganger og sa at det ikke kom til å gå – og lurte på om jeg skulle gi meg! Men ingen grunn til å gi seg når kroppen ikke har store skader! Og det hadde jeg ikke! Så jeg fortsatte, litt og litt av gangen. Tenke positivt, det er den største lærdommen i denne konkurransen!
Ut på siste runde (31,5 km) skjønte jeg at det kom til å gå! Og for en fantastisk følelse! Det var litt som om jeg fløy bortover strand promenaden! Nei da, det gikk ikke fort, men følelsen var fantastisk! Og inn mot mål var det vill jubel! Deltagerene kommer jo i mål ganske en og en på en slik konkurranse. Mitt navn på det sinnsyke høytaleranlegget, cheerleaders, DJ og Kari-Anne som hoppet opp og ned!
I mål på 15.20. Litt dårligere enn i fjor, hadde forventet å gjøre det MYE bedre. Kanskje godt ned på 13 tallet. Men jeg er fornøyd! Kanskje jeg gjør det igjen!
Mot mål, sinnsyk stemning!
søndag, juni 25, 2006
Pre-Race
Fikk lagt meg tidlig, klokka 21, men sovnet ikke. Det hadde jeg nesten ikke regnet med heller, men det viktigste er å hvile. Leste gjennom løypebeskrivelsen, som stadig forandrer seg. Løypa er totalt forandret fra i fjor. Den har fått flere høydemetere, nå er det offisielle tallet 2000 høydemeter. Litt mer enn jeg har regnet med, de siste høydemeterene er kommet til løypa i løpet av mai/juni. På grunn av veiarbeid i fjellet. Så løypa blir tøff – igjen. Det sies at man skal forsøke å gå gjennom løpet mentalt før man starter, jeg gikk nok gjennom det et 100 talls ganger i løpet av den natten.
Hotellet kjørte spesial frokost for alle triathleter på hotellet, det var ganske mange. Det virker som om det ikke bare er meg som er litt nervøs og har sovet dårlig..
Vel, nå er det bare å kline til!
Hotellet kjørte spesial frokost for alle triathleter på hotellet, det var ganske mange. Det virker som om det ikke bare er meg som er litt nervøs og har sovet dårlig..
Vel, nå er det bare å kline til!
lørdag, juni 24, 2006
Reisedagbok del 5 - dagen før
Nå begynner det å dra seg til. Folk er rimelige nervøse rundt omkring. Franskmennene er bare rolige, og amerikanerne er høylytte og brautende. Ganske festelig å observere forresten! Så er det altså ikke bare meg som har litt sommerfugler. Det er deilig! Og sommerfugler er jo også alrighte dyr!
I dag var det innlevering av sykler og transition bags. Klarte å lure meg en tur innom Mavic serviceteltet før jeg leverte sykkelen. Der stod det kø med amerikanere som selvsagt alle hadde mye viktig å ordne på sykkelen sin. Etter en stund i kø, kom det flere amerikanere, som åpenbart mente de burde komme forran meg i køen! Sååå viktig var det å få ordnet deres sykkel. Jeg stilte selvfølgelig i Oslofjord t-shirt. Og da Mavic mannen så amerikanerene begynte å hisse seg opp, så han på skjorta mi og sa : ”Noruege? Hushovd??” Hvorpå jeg selvfølgelig nikket intenst! Så kom jeg straks foran
køen og inn i mekke teltet! Franskmenn er nemlig ikke noen store fan av krevende amerikanere de heller. Jeg fortalte noen historier om Hushovd og at vi var fra nesten samme sted i Norge. (Joa, jeg la på litt!) Mavic mannen fortalte litt historier fra TdF. Vi fant tonen veldig greit, og virket som han tok seg ekstra god tid for å skikkelig plage de andre. Så jeg fikk rettet litt på et hjul, justert gir og bremser og litt til.
Pakkingen ble gjort på formiddagen. Alt ble lagt ut på sengen, telt opp og sjekket. Flere ganger, før det ble puttet i sekkene. Selve innleveringen er skummel. Nå er det liksom gjort. Hvis jeg har glemt å legge noe i baggene, kommer jeg ikke til dem før i løpet. Så akkurat nå sitter jeg og tenker på om jeg har husket på alt. Idiotisk egentlig, får ikke gjort noe med det likevel. Viktig å ha positive tanker nå! Tenk på alt jeg har trent! Det bør gå bedre i år!
Middag med Fredrik på kvelden, litt euforiske begge to. Ja, vi er litt nervøse og håper vi får sove litt.
Men jeg er klar!
I dag var det innlevering av sykler og transition bags. Klarte å lure meg en tur innom Mavic serviceteltet før jeg leverte sykkelen. Der stod det kø med amerikanere som selvsagt alle hadde mye viktig å ordne på sykkelen sin. Etter en stund i kø, kom det flere amerikanere, som åpenbart mente de burde komme forran meg i køen! Sååå viktig var det å få ordnet deres sykkel. Jeg stilte selvfølgelig i Oslofjord t-shirt. Og da Mavic mannen så amerikanerene begynte å hisse seg opp, så han på skjorta mi og sa : ”Noruege? Hushovd??” Hvorpå jeg selvfølgelig nikket intenst! Så kom jeg straks foran
køen og inn i mekke teltet! Franskmenn er nemlig ikke noen store fan av krevende amerikanere de heller. Jeg fortalte noen historier om Hushovd og at vi var fra nesten samme sted i Norge. (Joa, jeg la på litt!) Mavic mannen fortalte litt historier fra TdF. Vi fant tonen veldig greit, og virket som han tok seg ekstra god tid for å skikkelig plage de andre. Så jeg fikk rettet litt på et hjul, justert gir og bremser og litt til.Pakkingen ble gjort på formiddagen. Alt ble lagt ut på sengen, telt opp og sjekket. Flere ganger, før det ble puttet i sekkene. Selve innleveringen er skummel. Nå er det liksom gjort. Hvis jeg har glemt å legge noe i baggene, kommer jeg ikke til dem før i løpet. Så akkurat nå sitter jeg og tenker på om jeg har husket på alt. Idiotisk egentlig, får ikke gjort noe med det likevel. Viktig å ha positive tanker nå! Tenk på alt jeg har trent! Det bør gå bedre i år!
Middag med Fredrik på kvelden, litt euforiske begge to. Ja, vi er litt nervøse og håper vi får sove litt.
Men jeg er klar!
fredag, juni 23, 2006
Reisedagbok del 4
Offisiell svømmetrening på morgenen klokka 07. Flatt vann, sol og god stemning. Det er bare så deilig å være tidlig oppe. Ca 300 triatleter svømmer i det fantastiske klare, blåfargede vannet. Svømte ca 1000 meter.
Varmen er plagsom! Føler meg skikkelig utmattet. Midt på dagen viser temperaturmålerene i byen over 30 grader. Det er sånn at man blir skikkelig svimmel av å bare sitte på en utecafè. I skyggen! Fredrik sin mobiltelefon viste 36 grader når vi spiste lunch. Vet ikke hvor nøyaktig den er, men det er ubehagelig. Det er meldt godt vær på søndagen også, så det blir en skikkelig utfordring. Forsøker å drikke mye, men væskebalansen er nok i konstant underskudd.
Race Briefing og pastaparty på kvelden. Utrolig kaos! Da selve briefingen begynte hadde vi vært i hallen i to timer allerede. Alt ble gjentatt, både fransk og engelsk. Og det tok usannsynlig lang tid. Men så er det jo ikke lett å organisere for 1200 deltagere heller.. Men maten var god!
Men nå gleder jeg meg skikkelig! Kan vi ikke bare komme i gang?!?!
Varmen er plagsom! Føler meg skikkelig utmattet. Midt på dagen viser temperaturmålerene i byen over 30 grader. Det er sånn at man blir skikkelig svimmel av å bare sitte på en utecafè. I skyggen! Fredrik sin mobiltelefon viste 36 grader når vi spiste lunch. Vet ikke hvor nøyaktig den er, men det er ubehagelig. Det er meldt godt vær på søndagen også, så det blir en skikkelig utfordring. Forsøker å drikke mye, men væskebalansen er nok i konstant underskudd.
Race Briefing og pastaparty på kvelden. Utrolig kaos! Da selve briefingen begynte hadde vi vært i hallen i to timer allerede. Alt ble gjentatt, både fransk og engelsk. Og det tok usannsynlig lang tid. Men så er det jo ikke lett å organisere for 1200 deltagere heller.. Men maten var god!
Men nå gleder jeg meg skikkelig! Kan vi ikke bare komme i gang?!?!
torsdag, juni 22, 2006
Reisedagbok del 3
Kjører et prosjekt – uten AirCondition på rommet. For å venne kroppen mest mulig til varmen. Det er ganske brutalt, og antakelig ikke helt etter medisinske normer. For det blir varmt, ja! Mye vanndrikking, mange liter hver dag. Og mye dusjing. Vaskedamene lurer nok litt. Sykkel ved senga på ett knøttlite rom, alle håndklene er brukt, og ingen aircondition. Men vindu er oppe. Litt frisk luft må til, selv om det er varmt. Hotellet begynner forresten å bli fullt av flere triathleter etter hvert. Hvordan vet jeg det? Ikke vanskelig å se! Orca capser, Ironman t-shirts og finisher trøyer!
Så er vi registrert! Jeg er nummer 427. Og Expoen er åpen. Så har allerede brukt endel penger. Og kunne klart å bruke mye mer. Forløpig kjøpt litt trøyer, svømmebriller og sånt. Det beste jeg har kommet over, er SkinFit trøyer! For en fantastisk deilig kvalitet!
Det er skikkelig varmt i dag! Fredrik og jeg satt på en fortauscafè, og det viste 34 grader på termometeret. I skyggen. Nesten så det var ubehagelig å være ute. Men vi lar oss ikke knekke! Vi kjører skikkelig varmetilvenning!
En liten løpetur på promenaden i ettermiddag. Å så deilig! Varmt, men litt mer behagelig nå på ettermiddagen. Masse folk på stranda, bare trivelige. Kanskje fordi det står en politibil med 6-8 politifolk for hver 100 meter? Bare sånne gode og runde politifolk. De ser veldig lite farlige ut, ikke noen toppatrimma SWAT akkurat. Litt mer sånn amerikansk "Dougnut-politi". Det er kanskje meningen? En trivelig og trygg atmosfære!
Jentene kom i ettermiddag, så det blei middag med dem. Ellers gjort veldig lite i dag. Minst mulig egentlig. Fikk forresten ”massasje” med noe gode greier.. http://www.tpmassageball.com/ Kjøpte litt saker. Var utrolig behagelig for beina. Så har gjort øvelser i hele kveld på rommet!
Tidlig kvelden, tidlig opp!
onsdag, juni 21, 2006
Reisedagbok del 2
En liten runde i noen sykkelbutikker i dag, for å få tak i Co2 patroner. Gjett om jeg får lyst til å bytte ut sykkelen! Her var det mye fint å se på. Ikke helt som norske sykkelbutikker! Og i morra åpner Ironman Expo!
Ganske varmt å gå rundt i byen. I 11 tiden var det 29 grader i skyggen. Lover ikke så bra for konkurransen, husker godt varmen oppe i fjellene.
Fikk meg en liten sykkeltur på ettermiddagen. Litt oppover i løypene. Fikk sjekket at sykkelen fungerte, bremser, hjul, gir osv. Alt ok! Fantastisk behagelig å sykle et sted der bilistene tar hensyn til deg! Sykler langs fire felt motorveier, og folk smiler til deg. Tommelen opp og heiarop. Det opplever jeg aldri hjemme. Men så er folk litt mer vandt med sykling her nede, det er stor idrett.
Dere kan forresten se live fra prommenaden samt byggingen av skiftesonen her! Sjekk på "Streaming"!
I ettermiddag kom også Fredrik – uten sykkel! Den står igjen i Amsterdam. Så han har fått masse penger av KLM som han febrilsk prøver å bruke opp. Samler kvitteringer. Vi spiste middag sammen, og utvekslet røverhistorier. Slår aldri feil! Har jeg lovet noen hjemme at jeg skal passe på Fredrik, forresten?
tirsdag, juni 20, 2006
Reisedagbok del 1
Tirsdag 20 juni.
Å stå opp klokka 4 på natta blir aldri noen `høydare` for meg. For deretter å kjøre en time i bil, til en flyplass der alle er like trøtte som meg. Har aldri prøvd på ordentlig, men i morges fikk jeg likevel følelsen av å være kriminell.
For tenk å ta med seg sykkel på flyet da gitt! Damene i skranken kunne ikke få sagt det tydeligere med sitt utvetydige bruk av kroppsspråk. Enda jeg hadde spesialbestilt på forhånd, og i tillegg ringt dagen i forveien for å høre at alt var i orden. Etter en stunds småtrøtt og småirritert konversasjon oss i mellom, trakk jeg fram trumfkortet – en lisens fra triathlonforbundet! For står det jammen meg ikke der at jeg er ”an athlethe competing for the Norwegian Triathlon Team!” Damene hadde hørt om triathlon - og landslaget, jo det var imponerende greier! Takk Kristin Lie!
Fem timer på Schiphol Airport i Amsterdam kunne jeg også klart meg uten. Gikk to og tre ganger gjennom de fleste butikkene, og kikket på alle spisestedene. Veldig mye fotballsupportere – en del engelske. Kanskje like greit at triathlon er en forholdsvis liten sport? Men jeg fikk surfet litt. Og ringt til Fredrik. Han skal nemlig ta samme fly som meg i morra. Må advare han mot damene på Kjevik!
I Nice var alt som før! Masse folk på stranda, strandpromenaden og i byen. 29 grader, og det når det er overskyet! Alle TV kanalene er dubbet, sykkelen har jeg ikke turt å pakke opp enda. Må jobbe litt med å få tak i svømmebriller og CO2 patroner i morgen. Tidlig kvelden i dag, natta!
søndag, juni 18, 2006
Klar?
Så er pakkingen så godt som klar! Klar til å reise. Hadde en siste test i dag, par timer med svømming, sykling og løping i strekk. En siste sjekk på sykkelen, før den ble pakket i eske. Ikke helt fornøyd med sykkelen.. Den er ikke helt iorden. Men nå får det briste eller bære. Nå er det pakket i eske. Nye dekk, Scwalbe Stelvio, gode greier! Men i morra må jeg finne ut om flyselskapet i det hele tatt tar med sykler på flyet! Det er bare et knøttefly fra Kjevik til Amsterdam, så det må jeg sjekke i morra!
tirsdag, juni 13, 2006
Race Day Simulation
I dag kjørte jeg en gjennomgang av alle øvelsene. For å se om alt "sitter", utstyr funker, klær ok, trene på skifting etc. Tre øvelser på rappen.
Svømte på morgenen i Sørsvann, sammen med Rune. Kari-Anne var med og tok bilder. Vannet var utrolig deilig! Sikkert 19-20 grader! Det blir svømming utendørs heretter, bassenget ble sommerstengt fra og med i går. Teknikken er bedre i år. Men trenger mer trening med våtdrakt. Å svømme med våtdrakt gir litt annen muskelbruk, nye muskler ble ømme.
Parkeringsplassen ved Sørsvann fungerte som skiftesone. Av med våtdrakt og på med sykkeltøy. Fikk ikke pulsklokka til å virke, må ha noe med dårlig fuktighet å gjøre. Men det var skikkelig varmt, en av de varmeste til nå. Fra Arendal syklet jeg til Tvedestrand og tilbake mot Tromøy. Få problemer, bortsett fra at kranken knaser og den ene girskifteren faller av..
Ny skiftesone på parkeringen på Hove. Selvfølgelig kom det en hel turistbuss når jeg skulle skifte.. Ut på løpingen kjentes beina bra, bare "vanlig" slitne. Som forventet etter et par timers sykling.
Vellykket trening på "hele greia"! Fem timer totalt, bra fart på både sykling og løp. Skal kjøre en test gjennomgang til førstkommende helg.
fredag, juni 09, 2006
Laktat test på sykkel
Det er vondt, innmari vondt! I dag kjørte jeg test på sykkel sammen med Jon. Etter standard protokol. Den kan du finne hos Jon på www.jonthorp.com På bloggen hans. Han lurte meg med, opp på slettene ved Nedenes. Der er det nesten flatt, men bare nesten.
Det er to uker til Ironman France nå, på tide å kjøre noen harde økter. Korte, men intense. Det er hardt når du kjenner melkesyra. Merker det på pusten ganske fort. For hvordan er det kroppen kvitter seg med melkesyre? Jo, gjennom pusten. Og det merket jeg! Kan kanskje høres rart ut at det skal være så hardt å sykle 20 minutter? Men dette er full spiker, hele veien.
Testen gikk bra! Terskelen beveger seg i riktig retning. Både gjennomsnittsfart og laktatterskel var økt. Er altså i bedre form! Bra det, nå rett før konkurransen!
Turen hjem igjen fra Nedenes var stusselig. Beina var helt kake. Flere syklet forbi meg. Med gamle bestemorssykler og barnesykler med støttehjul. Og jeg med halveis temposykkel.. Klarte ikke å holde unna. Eller kanskje?! Joa, tok det med ro jeg. Og blid! For jeg er blitt i bedre form!
tirsdag, juni 06, 2006
Vaktuke
Akkurat ferdig med en vaktuke på Luftambulansen. Har vært travelt, regnet med det. Pinsehelg og greier. Her er et bilde der vi trener på treskåren talje, legen og jeg. Den brukes hvis vi må få opp en skadet person som ligger vanskelig til. Utenfor et stup for eksempel. Redningsmannen kobler opp taljesystemet, rappelerer ned til pasienten, stabiliserer og blir heist opp. Høres enkelt ut, men mye trening må til.
Så er det ikke lenge til Ironman i Frankrike. Siste mulighet for å gjøre noe vettug trening nå. Skal ha et par halvlange turer på sykkel og løp. Svømmingen er litt mer utfordrende å få til. Svømmehallene er allerede sommerstengt, så jeg må få til litt utesvømming. Har fått tak i neoprenhette i tillegg til våtdrakten, så det er vel ikke noe vei utenom. Må bare hoppe i det..
Så er det ikke lenge til Ironman i Frankrike. Siste mulighet for å gjøre noe vettug trening nå. Skal ha et par halvlange turer på sykkel og løp. Svømmingen er litt mer utfordrende å få til. Svømmehallene er allerede sommerstengt, så jeg må få til litt utesvømming. Har fått tak i neoprenhette i tillegg til våtdrakten, så det er vel ikke noe vei utenom. Må bare hoppe i det..
Abonner på:
Innlegg (Atom)
