Race Report

Er ikke spesielt fan av å komme med unnskyldninger. Så det kommer ingen heller. Dette var det jeg fikk til, jeg er fornøyd med å fullføre. Målet mitt ble ikke nådd, men så ble også forutsetningene forandret. Ny sykkelløype. Derfor er det vanskelig å sammenligne med i fjor, jeg hadde regnet med å gjøre det bedre enn dette.

Stod opp klokka 0430, ned til frokost på hotellet. Blir sjeldent bra med frokost på hotell, men her hadde de klint til med spesial frokost for triathleter. Ikke så galt det egentlig. Så var det å gå nedover mot stranda, sammen med noen hundre andre gjennom byen. Alle litt lettere nervøse, litt sånn følelse man har når man skal til eksamen. Samma hvor godt du har lest på forhånd, er du litt nervøs. Eller har du egentlig lest godt nok?

Svømmestart på en Ironman er spektakulær! Over 1000 stykker klar på stranda, spesiell stemning, høy musikk, alle roper og klapper i henda! Så smeller starten i gang, og det blir bare et stort kaos! Som om man gir mat til oppdrettslaks, i ett litt lite oppdrettsannlegg. Jeg plasserte meg denne gangen litt offensivt, sammen med de som svømmer på 1.11 eller bedre.

Svømmingen gikk forholdsvis greit. Litt slåsskamp i begynnelsen, men så roet det seg etter hvert. Og jeg fant rytmen. Hadde et lenger feilskjær, der jeg siktet mot feil bøye, men tapte antakelig ikke noe nevneverdig på det. Tiden ble 1.09, omtrent som forventet. Kom opp av vannet ikke spesielt slitene.

God til i T1, skiftet alt, til sykkeltøy. Smurte meg godt inn med solkrem, før jeg startet syklingen. De første 20 km gikk strålende flott, hadde høy fart, selv om jeg holdt litt igjen. Det ble i vinter annonsert at sykkelløypa skulle bli lettere enn tidligere, men det var absolutt ikke riktig! I mai gjorde de igjen endringer på løypa, på grunn av områder med veiarbeid. Høydeforskjellen i år var blitt på 2000 meter.

Etter 20 km, kom en sinnsyk bakke! Selv om den bare var 500 meter lang, var den såpass at ganske mange valgte å gå opp bakken. Det burde jeg også gjøre, men gjorde jeg det? Njet! Forsøkte å ta det veldig med ro, men allerede etter 50 meter var pulsen langt over terskel. Idiotisk, og så bare etter 20 km!

Deretter kom et parti med vekslende terreng, helt greit å kjøre. Dro ifra ganske mange i denne delen forresten, for eksempel en P3 med Zipp hjul! Så er det altså ikke utstyret det kommer ann på! Klarte å kjøre et bra opplegg på drikkestasjonene, og hadde god kontroll på næringsinntaket. Mye folk langs løypene, god stemning! Og et fantastisk landskap! Her kunne jeg godt klart å bo!

Så begynte de lange bakkene. De var veldig lange! Og det var veldig varmt! Litt mer bakker enn det jeg hadde regnet med. Ble dårlig, skikkelig kvalm. Kastet opp to ganger. Tenkte febrilsk på å erstatte væsketapet, men med en gang jeg forsøkte meg på gel, sportsdrikke eller bar, kom det rett opp igjen. Så jeg gikk over til bare vann et par timer. Men det var vanskelig å få ned både væske og næring. Det ble alt for lite.

Kroppen blei skikkelig kjørt, og flere ganger tenkte jeg på å legge med i grøfta. Planla å legge meg i stabilt sideleie, husker jeg, det er tryggest! - ”Hm, hvis jeg legger meg i denne grøfta, tro om noen finner meg da?” Hadde følge med flere trivelige folk innimellom, litt i rykk og napp. Ullrik, Collin, Silke, Jean Marcell. Man blir jammen kjent med mye folk når det går trått. Og det hjalp veldig, vi dro hverandre oppover. Ellers hadde jeg liggi i stabilt sideleie, garantert!

Når det er mye oppoverbakker, må det nødvendigvis gå noen nedover også. Flere mil i strekk med nedoverbakker, der man kunne legge ganske flat spiker. Problemet er at det blir veldig intenst, slik at man ikke får hvilt seg særlig. Og da jeg kom ned på flata igjen, og det var 35 km til mål, var jeg ganske tom. I tillegg ble det motvind, noe som ikke gjorde saken bedre. Så da jeg kom inn til T2, følte jeg meg langt fra fresh. Det skal vel noe til uansett, men jeg følte utgangspunktet kunne vært bedre.

Ut på løpingen gikk det litt trått. Ikke fort for å si det sånn. Gikk gjennom hver matstasjon, tok to glass vann og et med sportsdrikke på hver. Jeg var nok ganske i underskudd på væske fra syklingen. Tok ikke verken gel elle barer på løpingen. Og magen ble bedre.

Løp (eller ”løp”) de første 20 kilometerne, deretter var det å gå. Det var en prøvelse for hjernen! Regnet konstant på tider i hodet, og kom flere ganger til at det ikke kom til å gå. Totalt destruktive tanker! Var faktisk bortom hos Kari-Anne et par ganger og sa at det ikke kom til å gå – og lurte på om jeg skulle gi meg! Men ingen grunn til å gi seg når kroppen ikke har store skader! Og det hadde jeg ikke! Så jeg fortsatte, litt og litt av gangen. Tenke positivt, det er den største lærdommen i denne konkurransen!

Ut på siste runde (31,5 km) skjønte jeg at det kom til å gå! Og for en fantastisk følelse! Det var litt som om jeg fløy bortover strand promenaden! Nei da, det gikk ikke fort, men følelsen var fantastisk! Og inn mot mål var det vill jubel! Deltagerene kommer jo i mål ganske en og en på en slik konkurranse. Mitt navn på det sinnsyke høytaleranlegget, cheerleaders, DJ og Kari-Anne som hoppet opp og ned!

I mål på 15.20. Litt dårligere enn i fjor, hadde forventet å gjøre det MYE bedre. Kanskje godt ned på 13 tallet. Men jeg er fornøyd! Kanskje jeg gjør det igjen!















Mot mål, sinnsyk stemning!