Reisedagbok del 1

Tirsdag 20 juni.

Å stå opp klokka 4 på natta blir aldri noen `høydare` for meg. For deretter å kjøre en time i bil, til en flyplass der alle er like trøtte som meg. Har aldri prøvd på ordentlig, men i morges fikk jeg likevel følelsen av å være kriminell.

For tenk å ta med seg sykkel på flyet da gitt! Damene i skranken kunne ikke få sagt det tydeligere med sitt utvetydige bruk av kroppsspråk. Enda jeg hadde spesialbestilt på forhånd, og i tillegg ringt dagen i forveien for å høre at alt var i orden. Etter en stunds småtrøtt og småirritert konversasjon oss i mellom, trakk jeg fram trumfkortet – en lisens fra triathlonforbundet! For står det jammen meg ikke der at jeg er ”an athlethe competing for the Norwegian Triathlon Team!” Damene hadde hørt om triathlon - og landslaget, jo det var imponerende greier! Takk Kristin Lie!

Fem timer på Schiphol Airport i Amsterdam kunne jeg også klart meg uten. Gikk to og tre ganger gjennom de fleste butikkene, og kikket på alle spisestedene. Veldig mye fotballsupportere – en del engelske. Kanskje like greit at triathlon er en forholdsvis liten sport? Men jeg fikk surfet litt. Og ringt til Fredrik. Han skal nemlig ta samme fly som meg i morra. Må advare han mot damene på Kjevik!

I Nice var alt som før! Masse folk på stranda, strandpromenaden og i byen. 29 grader, og det når det er overskyet! Alle TV kanalene er dubbet, sykkelen har jeg ikke turt å pakke opp enda. Må jobbe litt med å få tak i svømmebriller og CO2 patroner i morgen. Tidlig kvelden i dag, natta!